Ove Harlem

Ove Harlem

| |

Har jeg mareritt?

  • 17.12.2015, 23:35

Ovidia, noen ganger så håper jeg at jeg sover, og at det siste året har vært et langt mareritt som jeg snart våkner fra. Våkner opp uten kreft svulster i kroppen, og at alt var som før. Men like fort inser jeg at det ikke blir sånn, at jeg er sitter fast her med denne kroppen, og denne situasjonen. At jeg må fortsette å kjempe hverdag for å takle alle nye utfordringer som dette gir meg.

I dag har jeg vært på Radiumen for ny sjekk. Den siste i år og det er godt. Alt er fortsatt bra. Kreften ligger i ro, og de livsforlengende medisinene virker. For hvor lenge vet ingen.

Nå er det natta så jeg ser deg i morgen Ovidia. I natt skal pappa drømme om deg og mamma. God natt snuppa.

Skriv et brev til meg

  • 12.12.2015, 23:50

Ovidia, skriv et brev til pappa. Finnes jeg ikke lenger her hos deg og manma når du er stor nok til å lese denne posten. Så ett deg i vinduskarmen på rommet ditt, kikk opp på stjernene å skriv et brev til meg inni deg. Ta det med deg når du legger deg, så lover pappa at han leser det når du har sovnet. For selv om pappa ikke finnes lenger her, så har han magiske krefter fortsatt og kan se deg og lese alle dine tanker. Vil for alltid være glad i deg snuppa.

Ovidia, vi bygger hus.

  • 12.12.2015, 15:27

Ja vi bygger hus fortsatt og det er endel igjen, men det går fremover. Nå får dem ikke gjort mer utvendig før til våren så nå har dem tatt ned stilasje utvendig. Da kan vi se mer hvordan huset vil se ut. Jeg synes det blir kjempe kult.

Innvendig er det full fart, og jeg vet dem har gjort masse på rommet ditt. Jeg skal få tatt litt bilder innvendig snart. Jeg gleder meg til å bo der med mamma og deg Ovidia. Glad i deg snuppa.





Ovidia, pappa har kreft.

  • 11.12.2015, 00:16

Du er for liten til å forstå i dag. Men en dag om noen år, så håper jeg at jeg kan forklare deg hvorfor jeg er syk, og hva kreft er. Og er jeg ikke lenger her, så kan du hvertfall lese mine ord her inne.

Ovidia, pappa har en sykdom som heter kreft. Det finnes mange typer kreft. Og pappa sin heter "Føflekk kreft med spredning, type Braf mutasjon." Det betyr at visse føflekker rundt på kroppen til pappa er slemme og gjør sånn at dem angriper andre deler av kroppen til pappa.

Det finnes flere varianter innenfor føflekk kreft også. Den pappa har er den vanskligste å sloss mot, for den forandrer/muterer og formerer seg fritt til hva som helst, så selv om jeg får en type medisin som skal ta kreften, så kan den forandre/mutere seg til noe annet slik at medisinen ikke hjelper, og den slemme kreften kan leve videre.

Ovidia, pappa blir aldri helt frisk igjen, kreften blir aldri helt borte. Men noen flinke leger har funnet en medisin som gjør at jeg kan leve med kreften i kroppen lenger, og jeg håper det blir veldig lenge. Medisinen jeg får er en spesial medisin som jeg må spise hverdag. Den er akkurat som små politimenn som løper rundt i kroppen min å fanger slemme kreft celler. Og når medisinen løper rundt i kroppen min, så oppstår den nye problemer, eller det legene kaller "bivirkninger." Det kan være alt mulig fra at pappa mister håret, får grått hår, brune flekker som legene kaller "pigment forandringer" i huden. Akkurat som jeg har i ansiktet. Til andre farligere ting som at hjertet mitt kan stoppe, eller at jeg ikke kan se lenger fordi det fyller seg væske bak øynene. Det betyr også at pappa må til sykehuset flere ganger i måneden for å sjekke kroppen, slik at ikke disse farlige forandringene skjer. Så en gang er jeg på sykehuset og tar blodprøver, sjekker kroppen fysisk for kuler og hevelser. En gang er jeg hos øyenlegen for å teste øynene. En gang er jeg hos legen for å teste hjertet. Passe på at det er sterkt og sunt og tåler presset fra medisinen som sloss i kroppen, og en gang er jeg hos legen for å scanne kroppen for å se etter kreften som ligger inni kroppen. Alt dette gjør pappa hver 4-6 uke.

Drømmen min er at jeg kan legge dyna over deg og kysse deg god natt på panna også om 10 år Ovidia. At jeg er her fortsatt og koser meg på tur med mamma og deg. Men blir det ikke slik, så har vært minutt vi har hatt sammen betydd mer enn noe annet for meg. Glad i deg snuppa.

Ovidia og pappa litt trøtte men veldig glade. :)

Minner lages hver dag.

  • 09.12.2015, 21:56

Hver dag vi lever Ovidia så skaper vi minner på godt og ondt. Dem som kjenner meg vet at jeg alltid sier "Jeg lever nå. Kanskje ikke i morgen." Så jeg prøver hver dag å fange så mange minner som mulig som jeg kan ta med meg videre i det neste liv. Reise og oppleve er en ting jeg liker godt. Det gir tid for avkobling. Og jeg kan være sammen med mamma og deg Ovidia hele tiden.

I dag har vi reist til Gøteborg i Sverige for å kose oss noen dager. Kose oss med julestemning og god mat. Med andre ord fange masse nye minner, som jeg kan gjemme i hjertet mitt. Og kanskje så gjør du det samme Ovidia. Glad i deg snuppa.

Våres definitive favoritt hotell i Gøteborg er Elite Plaza. Takk for topp service nok en gang.

Har du ikke vært her så anbefales det.

Julen har startet også her.

God jul.

Og mens mamma ryddet ut kofferten, så tok du Ovidia og kastet det du fikk tak i.. i do!! :)

Til tross for første dagen, så måtte vi ut en tur. Pappa og Ovidia tar en selfie, mens mamma kledde på seg.

Ingen skal fryse her nei.

Ute og spiser middag i Gøteborg.

Også avslutter vi kvelden med litt kos i sofaen på rommet. God natt snuppa. I natt drømmer jeg om deg.

Gi Håp til Jul.

  • 03.12.2015, 16:04

Ovidia, det er blitt desember, og din andre jul her i verden. Det er også min andre jul som kreft pasient på godt og ondt. Akkurat som så mange andre så har også jeg håp inni meg. Håp om at jeg skal klamre meg til denne verden, og leve den så lenge som mulig. Håp om at du skal få vokse opp, og oppleve alt det fine og morsomme jeg har fått lov til å være med på gjennom min oppvekst. Håp om at dem en dag snart skal finne en kur som kan redde ALLE kreftsyke pasienter i hele verden.

Og det fine med dette er at vi kan også kan bidra å hjelpe andre med å gi håp. Kanskje gjøre dagen deres litt lettere. For vi skal ikke bare tenke på oss selv, og synes at vi har det så vondt. For faktisk så har vi ikke det. Ovidia, vi får lov til å være hjemme og feire julen med mamma. Mens det fortsatt er mange barn og voksne som må ligge på sykehuset og feire julen der. Og derfor er vi med å støtter kreftforeningen med penger slik at dem kan bruke det på forskning.

Som dem selv sier:
"Når du gir en gave til kreftforskningen, får et sykehus en stjerne. Forskningen gjør at flere kommer hjem!"

Og med det så oppfordrer vi mange flere til å gjøre det samme. Stor eller liten gave, alle bidrag gjør en forskjell. Klikk på bildet eller linken under.



https://kreftforeningen.no/jul/ 

Du og jeg Ovidia.

  • 01.12.2015, 21:21

Hei Ovidia. Popper bare innom for å si at jeg er veldig glad i deg, og glad for at du er hos meg. Den dagen du er stor nok til å lese dette selv, så håper jeg at du leser det sammen med meg. Og at vi kan gi hverandre en klem etterpå. Skulle ikke det ende sånn, så husk at jeg elsket hvert eneste sekund vi hadde sammen. Glad i deg snuppa.

  • Jeg heter Ove, er gift med Eva og pappa til Ovidia. Jeg har kreft og denne bloggen er dedikert til min datter og det livet vi har sammen, om jeg ikke skulle være her når hun er voksen nok til å forstå og kunne lese.

    Bloggsøk

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Bloggdesign

    Design fra RRH Webdesign
    hits