Ove Harlem

Ove Harlem

| |

Ny test nye svar.

  • 31.07.2015, 00:12

Da var tiden inne igjen for nok en runde hos Radiumhospitalet. Det var tid for å fornye medisinene, samt få svar på forrige ukes CT av spredningen. Og heldigvis var CT testen positiv. Svulsten i ryggen er "død" og kreft cellene i lungevevet er også "døde". Dem blir holdt i sjakk av medisinene jeg tar og kan på nåværende tidspunkt ikke gjøre skade.

Det var en stor lettelse og nå kan jeg legge det litt bak meg før det er ny test i slutten av August. :)

Etterhvert blitt et kjent sted for meg.

Et stikk i armen, 8 rør med blod men fortsatt like blid. Visste du at alle blodprøver jeg tar må være i USA innen 12 timer.

Etter en lang dag på Radiumen til ttoss for gode svar så var det godt å komme hjem og bruke tid sammen med dem jeg er mest glad i!

Det finnes ikke en eneste dårlig nyhet i verden som kan overskygge smilet ditt Ovidia.

Moro med vann.

Ikke ta ting for gitt.

  • 26.07.2015, 00:50

Det er lett å glemme at vi alle er her på lånt tid. Det er veldig lett å glemme at ingen lever for evig, og at noen av oss kanskje er borte allerede i morgen. Det er lett å føle seg uovervinnlig, (har selv vært der) og tro at det skjer ikke meg.

Jeg kan love deg en ting, du kommer til å angre som hunden, når du sitter mitt oppi det.

Ikke vent til i morgen med å fikse det du skulle gjort i dag, ikke vent til neste år med den ferien dere har har snakket så mye om. Livet er kort, livet kan være urettferdig. Men det blir akkurat så bra eller dårlig som du gjør det.

Selv sitter jeg rimelig bedritent i deg om jeg kan si det på den måten. Min tid her nede vil allsansynlig være endel kortere enn mange av dere som leser dette. Men jeg synes ikke synd på meg selv av den grunn, synes ikke livet er urettferdig av den grunn. I stedet prøver jeg å gjøre mest mulig ut av hver dag.

Jeg er faktisk veldig heldig. Jeg har Eva. Ei jente jeg traff for over 16 år siden, vi har reist til alle verdens hjørner sammen og vi har opplevd det som er verdt å oppleve sammen. Og samme år som jeg fikk tilbake fall for kreften, så gir hun meg verdens beste datter Ovidia. Hva mer kan jeg ønske meg. Jo så klart jeg ønsker at jeg skal bli kreft fri, men er nøktern når det gjelder den saken. Så ta ikke ting for gitt. Livet kan snu på et blunk og da kan det allerede være forsent.

Ingen medisin er bedre enn å få være sammen med Ovidia. Selv om vi begge er litt trøtte. :)

En Dag Uten Kreft!

  • 25.07.2015, 00:04

Jeg sitter i sofaen, klokka nærmer seg midnatt. Det er stille i leiligheten nå. Eva og Ovidia sover. Alt jeg hører er lett støy fra folk som skal på byen. Jeg sitter å tenker tilbake på dagen i dag. Den har vært utrolig fin.

Eva har siden jeg ble syk, og Ovidia kom til verden, satt seg selv i andre hånd. Hva hun har lyst til, og lyst på, har alltid kommet etter mine problemer, og Ovidia's behov. Men i dag var det hennes tur til å ønske seg noe. Så da ble det en tur til Oslo med litt shopping og masse kos.

"Hva er en fin dag" tenker du? Vell for meg er først og fremst en fin dag at jeg fungerer normalt. Og normalt betyr, ikke smerter i hud og ledd, ikke kvalm og slapp m.m. For det er hverdagen min etter at jeg begynte på kreft medisinene. En fin dag er at jeg kan delta i Ovidia's enorme behov for å utforske verden og Eva's ønske om å få titte litt i butikker. I dag har det vært en slik dag.

Så når jeg nå gjør meg klar til at også jeg legge meg (må bare ta kvelds dosen) så gjør jeg det med et smil om munnen for i dag har det føltes som om det har vært en dag uten kreft! Takk Eva og Ovidia! Jeg er utrolig glad i dere!!

Familie selfie i Oslo.

Spennende med farger på blomstene.

Vi lot mamma få litt ro, og tid for seg selv i butikken så i mens tok vi en klassisk selfie. Viktig å lære dette tidlig. ;)

Ovidia og pappa på Karl Johan. Ååå som vi koste oss..

Ny uke, nye muligheter!

  • 21.07.2015, 12:32

Og nytt håp. For i dag er det ny runde på Radiumhospitalet med CT av overkropp for å se hvordan utviklingen av kreft spredningen ser ut. Er den gått tilbake? Er den stabil eller har den spredd seg videre? Spørsmålene raser gjennom hodet mitt mens jeg kjører mot Oslo. "Det går bra.." "Allting er helt sikkert i orden og ingenting å være nærvøs for" hører jeg noen si høyt til meg. For så å innse at det var jeg som snakket med meg selv i bilen.. Ja Ja! Enda godt jeg var alene da! Hehe!! :)

Sannhetens bilde.

  • 18.07.2015, 12:33

De fleste av oss velger å være nøye når vi legger ut bilder av oss selv på sosiale medier. Det er viktig å vise den beste siden av oss selv. Selv om det kanskje ikke alltid er korrekt.

Derfor har jeg tatt en selfie fra en typisk dag i mitt liv. En dag full av utfordringer. I forhold til kreften så kan jeg si at medisinen virker. Den holder spredningen i ro, men samtidig gir den meg også en masse bivirkninger. Bivirkninger som gjør meg trøtt på dagen, sliten, sover dårlig om natta pga konstant smerte i huden, pigment forandringer, gir meg hudkreft om jeg blir solbrent, feber anfall, kvalme, hårtap, potensielt hjertesvikt og væske bak øynene så jeg mister synet.

Så til tross for fine tilbakemeldinger på kreft spredningen så er ikke hverdagen eller helgen min bare en dans på roser. Dette er meg liggende rett ut på sofaen en fin Lørdag. En Lørdag jeg heller ville brukt sammen med kone og barn. Men jeg jobber på. Og håper at I MORGEN.. da skal det bli bedre.. Så til dere som ikke føler dere tipp topp i dag. Jeg føler med dere. Men kjemp på. Verden er mer enn noen over redigerte bilder online. :)

En hverdags helt!

  • 16.07.2015, 19:03

Ovidia. Skal jeg fortelle deg om en ekte hverdagshelt jeg kjenner? Det er mamma'n din. En dag når du er stor nok til å forstå og jeg fortsatt er her så skal jeg fortelle deg om henne. For den dama er noe for seg selv. Hun stiller opp for oss begge i tykt og tynt. Er du våken om natta så stiller hun opp for deg, og når jeg er som dårligst så passer hun på meg. Hun lager mat til oss, rydder når vi roter og klager aldri. Setter alltid oss to foran seg selv. Mamma'n din er spesiell Ovidia, og er det slik at jeg ikke er her når du blir gammel nok til å lese dette, så lov meg at du tar vare på mamma'n din. For det fortjener hun virkelig.

Fremtidig drifting jente?

  • 16.07.2015, 10:20

Sist helg var det Gatebil på Rudskogen i Østfold. Jeg var der med teamet mitt, og på søndag kom du Ovidia sammen med mamma på besøk.

Pappa og Ovidia koser seg med team og biler.

Viktig med øreklokker så du ikke ødelegger hørselen din Ovidia.

Mamma og Ovidia ute sjekker pappa's team biler.

Har vi en fremtidig drifting jente her? :)

1 år er gått!

  • 15.07.2015, 19:54

Denne uken er det 1 år siden jeg fant en kul i brystet og fikk den opperert ut. Det var starten til nok en kreft reise. En reise som har vært tøffere enn noen gang med bivirkinger og problemer som følge av kreft og medisiner. Så kan jeg på sett og vis feire at jeg fortsatt er her. Og det gjorde jeg i dag med en gåtur i Fredrikstad sammen med verdens beste kone og datter. Utrolig glad i dere begge!

Minstemann er veldig opptatt av fugler og liv rundt oss. :)

  • Jeg heter Ove, er gift med Eva og pappa til Ovidia. Jeg har kreft og denne bloggen er dedikert til min datter og det livet vi har sammen, om jeg ikke skulle være her når hun er voksen nok til å forstå og kunne lese.

    Bloggsøk

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Bloggdesign

    Design fra RRH Webdesign
    hits