Ove Harlem

Ove Harlem

| |

Pappa

  • 14.10.2016, 08:16

Min kjære pappa døde 14.04.2016. 

Kun 2 uker etter at vi fikk vite at kreften hadde spredt seg til hodet.

I dag er det 6 måneder siden..

Savner deg. Glad i deg. For alltid i mitt hjerte.

//Ovidia

(Det siste bildet av oss, tok mamma en natt på Radiumhospitalet).



 

Det går bra Ovidia.

  • 06.03.2016, 19:37

Hei Ovidia. Det går lengre tid mellom hver gang vi snakker sammen her inne. Men det er fordi du blir større og forstår mer av det vi gjør sammen der ute.

Ja, som overskriften sier så går det bedre med meg om dagen. Diagnosen er "alvorlig men stabil" og kroppen takler medisinene bedre nå. Jeg er fortsatt på sykehuset og tester og sjekker spredningen hver måned. Men er positiv og gleder meg til hver nye dag med deg og mamma Ovidia. Glad i deg snuppa! ❤

Du vokser så fort og elsker å være ute i snøen.

Du var så liten og livet var så usikkert. I dag vokser du fort, og jeg klarer meg bedre enn noen gang.

Det var så mørkt, så kom du.

  • 12.02.2016, 20:09

Jeg hadde blitt operert noen måneder tidligere. Og jeg hadde akkurat fått vite diagnose, og at jeg på nåværende tidspunkt aldri vil bli kreftfri igjen. Det var den mørkeste tiden på året nemlig november. Og det var også den mørkeste tiden i mitt liv.

Men så kom du. Et lyspunkt i livet mitt. En ny liten person som ville så gjerne vise at du var glad i meg. Du ga meg nytt håp. Noe å sloss for. Og siden den dagen du kom inn i livet mitt, så har du gitt meg en varme og glede som bare du kan Ovidia. Tusen takk! Glad i deg for alltid snuppa.

Bil baben Ovidia.

  • 29.01.2016, 21:05

Ovidia har vært i verkstedet i dag og tatt en siste sjekk på bilene vi skal levere til film innspillingen av filmen Børning 2. Ovidia var meget godt fornøyd som vi kan se.

Det tok meg 44 år før jeg fikk møte deg Ovidia.

  • 25.01.2016, 17:44

Og jeg skal gjøre alt i min makt for at de neste 44 årene skal jeg være her å leve med deg!

Du tok både mamma og meg med storm en sen høst dag i November 2014. Jeg husker ennå legen sa høyt bak forhenget på operasjonsbordet. Vi har en stjernetitter her. For når dem åpnet magen til mamma så lå du å kikket opp på legen (du ble tatt med keisersnitt siden du hadde for kort navlestreng). Det neste jeg husker er et stort skrik, og sekunder senere kom det en dame med deg rundt til oss. Du skrek og skrek, men så fort damen la kinnet ditt inntil mamma sitt, så stilnet du. Etterhvert så skulle dere bli trillet ned på rommet vårt. Og mens dem så over mamma, så fikk jeg bære deg ned alene. I dette øyeblikk så var livet mitt komplett. All kreft sykdom, alle smerter, alle sorger var glemt. Jeg var pappa til verdens peneste jente. Jeg var lykkelig. Jeg var så utrolig stolt.






I dag snart 15 måneder senere er jeg fortsatt her, og gleder meg over alle øyeblikk jeg har med deg. Vi har hatt en utrolig reise sammen så langt. vi har hatt så utrolig mange fine stunder sammen, og for hver nye dag, så er det nye smil og gleder vi deler sammen med mamma. Og jeg kan love deg at så lenge det er krefter nok til at jeg kan stå på egne ben, så skal jeg ta vare på deg. Glad i deg snuppa.







Ovidia, du er en apekatt. :)

  • 25.01.2016, 14:30

I dag har du og mamma vært med pappa på arbeid. Jeg trengte litt hjelp, så da var dere så snille å ble med.

Mens mamma hjalp til å pakke varer var du mer opptatt av å kikke på bilene i garasjen. Og det var ikke hva som helst som var der. Jeg skal denne uken levere ut 2 biler som skal være med i Børning 2 filmen som kommer på kino. Og du måtte ta en siste sjekk før vi skal levere dem over til filmteamet. Jeg ser en fremtidig Apekatt i deg Ovidia. Glad i deg snuppa.

Viktig å få en oversikt.

Så må vi ser over innvendig slik at alt er i orden til filmingen skal starte. :)

I Natt Jeg Drømte.

  • 24.01.2016, 14:19

Jeg drømte at jeg sitter i en båt uten årer eller motor, og at du Ovidia sammen med mamma stod på land. Du ropte på meg, men jeg klarte ikke å komme inn til dere. Samme hvor mye jeg ville inn til dere, så kom jeg ikke fremover. Det virker noen ganger som jeg er på en reise alene og uansett hva jeg prøver så kommer jeg ikke tilbake til deg og mamma. Kreften holder meg fast, den styrer båten min på en annen vei.

Det var bare en drøm, og jeg håper så inderlig at det blir forblir bare en drøm. Jeg er så utrolig glad i deg snuppa.

Stunder som denne Ovidia.

  • 22.01.2016, 12:35

Ja stunder som denne gjør alt slit, smerte, dårlige tanker og bekymringer for fremtiden verdt å sloss for. Selv om du i dag er blitt en stor liten frøken med egne meninger og sta som et esel, så handler hele livet om å bygge minner. Noe vi kan klamre oss fast til, noe som vi kan føle oss trygge med når vi er i dårlige perioder. Den følelsen å få lov til å ligge inntil deg, kjenne pusten din mot kinnet mitt, høre du lage små pipe lyder er helt uer statlige minner jeg har gjemt dypt inni hjertet mitt. Tusen takk for at jeg for lov til å være endel av livet ditt Ovidia. Glad i deg snuppa. 






Livet kan være urettferdig Ovidia.

  • 21.01.2016, 15:04

Hei Ovidia. Nå er det lenge siden vi har snakket sammen her inne. Jeg har heller brukt tiden sammen med deg og mamma i julen, nyttår og dagene etter både hjemme og der ute, slik at vi kan bygge ekte minner som du kanskje kan huske en dag senere i livet ditt. Ovidia, det kommer nok en dag hvor du synes livet er urettferdig, kanskje kjæresten din slår opp. Du har fått en kvise på nesa, :) eller du synes at livet ikke er sånn som du vil at det skal være. Uansett så må vi stå opp å sloss for hver nye dag vi kan få. Jeg har også syntes at livet har vært litt urettferdig innimellom etter at jeg ble syk. Men det går fort over når jeg innser hvor heldig jeg er som har både deg og mamma. Livet ditt vil være full av utfordringer, og jeg håper at jeg kan være der når du faller, så jeg kan løfte deg opp igjen. Og skulle jeg ikke være der, så håper jeg du kan ta frem minnene våres, og bruke dem som en "styrkedrikk". Glad i deg snuppa. :)




Har jeg mareritt?

  • 17.12.2015, 23:35

Ovidia, noen ganger så håper jeg at jeg sover, og at det siste året har vært et langt mareritt som jeg snart våkner fra. Våkner opp uten kreft svulster i kroppen, og at alt var som før. Men like fort inser jeg at det ikke blir sånn, at jeg er sitter fast her med denne kroppen, og denne situasjonen. At jeg må fortsette å kjempe hverdag for å takle alle nye utfordringer som dette gir meg.

I dag har jeg vært på Radiumen for ny sjekk. Den siste i år og det er godt. Alt er fortsatt bra. Kreften ligger i ro, og de livsforlengende medisinene virker. For hvor lenge vet ingen.

Nå er det natta så jeg ser deg i morgen Ovidia. I natt skal pappa drømme om deg og mamma. God natt snuppa.

Skriv et brev til meg

  • 12.12.2015, 23:50

Ovidia, skriv et brev til pappa. Finnes jeg ikke lenger her hos deg og manma når du er stor nok til å lese denne posten. Så ett deg i vinduskarmen på rommet ditt, kikk opp på stjernene å skriv et brev til meg inni deg. Ta det med deg når du legger deg, så lover pappa at han leser det når du har sovnet. For selv om pappa ikke finnes lenger her, så har han magiske krefter fortsatt og kan se deg og lese alle dine tanker. Vil for alltid være glad i deg snuppa.

Ovidia, vi bygger hus.

  • 12.12.2015, 15:27

Ja vi bygger hus fortsatt og det er endel igjen, men det går fremover. Nå får dem ikke gjort mer utvendig før til våren så nå har dem tatt ned stilasje utvendig. Da kan vi se mer hvordan huset vil se ut. Jeg synes det blir kjempe kult.

Innvendig er det full fart, og jeg vet dem har gjort masse på rommet ditt. Jeg skal få tatt litt bilder innvendig snart. Jeg gleder meg til å bo der med mamma og deg Ovidia. Glad i deg snuppa.





Ovidia, pappa har kreft.

  • 11.12.2015, 00:16

Du er for liten til å forstå i dag. Men en dag om noen år, så håper jeg at jeg kan forklare deg hvorfor jeg er syk, og hva kreft er. Og er jeg ikke lenger her, så kan du hvertfall lese mine ord her inne.

Ovidia, pappa har en sykdom som heter kreft. Det finnes mange typer kreft. Og pappa sin heter "Føflekk kreft med spredning, type Braf mutasjon." Det betyr at visse føflekker rundt på kroppen til pappa er slemme og gjør sånn at dem angriper andre deler av kroppen til pappa.

Det finnes flere varianter innenfor føflekk kreft også. Den pappa har er den vanskligste å sloss mot, for den forandrer/muterer og formerer seg fritt til hva som helst, så selv om jeg får en type medisin som skal ta kreften, så kan den forandre/mutere seg til noe annet slik at medisinen ikke hjelper, og den slemme kreften kan leve videre.

Ovidia, pappa blir aldri helt frisk igjen, kreften blir aldri helt borte. Men noen flinke leger har funnet en medisin som gjør at jeg kan leve med kreften i kroppen lenger, og jeg håper det blir veldig lenge. Medisinen jeg får er en spesial medisin som jeg må spise hverdag. Den er akkurat som små politimenn som løper rundt i kroppen min å fanger slemme kreft celler. Og når medisinen løper rundt i kroppen min, så oppstår den nye problemer, eller det legene kaller "bivirkninger." Det kan være alt mulig fra at pappa mister håret, får grått hår, brune flekker som legene kaller "pigment forandringer" i huden. Akkurat som jeg har i ansiktet. Til andre farligere ting som at hjertet mitt kan stoppe, eller at jeg ikke kan se lenger fordi det fyller seg væske bak øynene. Det betyr også at pappa må til sykehuset flere ganger i måneden for å sjekke kroppen, slik at ikke disse farlige forandringene skjer. Så en gang er jeg på sykehuset og tar blodprøver, sjekker kroppen fysisk for kuler og hevelser. En gang er jeg hos øyenlegen for å teste øynene. En gang er jeg hos legen for å teste hjertet. Passe på at det er sterkt og sunt og tåler presset fra medisinen som sloss i kroppen, og en gang er jeg hos legen for å scanne kroppen for å se etter kreften som ligger inni kroppen. Alt dette gjør pappa hver 4-6 uke.

Drømmen min er at jeg kan legge dyna over deg og kysse deg god natt på panna også om 10 år Ovidia. At jeg er her fortsatt og koser meg på tur med mamma og deg. Men blir det ikke slik, så har vært minutt vi har hatt sammen betydd mer enn noe annet for meg. Glad i deg snuppa.

Ovidia og pappa litt trøtte men veldig glade. :)

Minner lages hver dag.

  • 09.12.2015, 21:56

Hver dag vi lever Ovidia så skaper vi minner på godt og ondt. Dem som kjenner meg vet at jeg alltid sier "Jeg lever nå. Kanskje ikke i morgen." Så jeg prøver hver dag å fange så mange minner som mulig som jeg kan ta med meg videre i det neste liv. Reise og oppleve er en ting jeg liker godt. Det gir tid for avkobling. Og jeg kan være sammen med mamma og deg Ovidia hele tiden.

I dag har vi reist til Gøteborg i Sverige for å kose oss noen dager. Kose oss med julestemning og god mat. Med andre ord fange masse nye minner, som jeg kan gjemme i hjertet mitt. Og kanskje så gjør du det samme Ovidia. Glad i deg snuppa.

Våres definitive favoritt hotell i Gøteborg er Elite Plaza. Takk for topp service nok en gang.

Har du ikke vært her så anbefales det.

Julen har startet også her.

God jul.

Og mens mamma ryddet ut kofferten, så tok du Ovidia og kastet det du fikk tak i.. i do!! :)

Til tross for første dagen, så måtte vi ut en tur. Pappa og Ovidia tar en selfie, mens mamma kledde på seg.

Ingen skal fryse her nei.

Ute og spiser middag i Gøteborg.

Også avslutter vi kvelden med litt kos i sofaen på rommet. God natt snuppa. I natt drømmer jeg om deg.

Gi Håp til Jul.

  • 03.12.2015, 16:04

Ovidia, det er blitt desember, og din andre jul her i verden. Det er også min andre jul som kreft pasient på godt og ondt. Akkurat som så mange andre så har også jeg håp inni meg. Håp om at jeg skal klamre meg til denne verden, og leve den så lenge som mulig. Håp om at du skal få vokse opp, og oppleve alt det fine og morsomme jeg har fått lov til å være med på gjennom min oppvekst. Håp om at dem en dag snart skal finne en kur som kan redde ALLE kreftsyke pasienter i hele verden.

Og det fine med dette er at vi kan også kan bidra å hjelpe andre med å gi håp. Kanskje gjøre dagen deres litt lettere. For vi skal ikke bare tenke på oss selv, og synes at vi har det så vondt. For faktisk så har vi ikke det. Ovidia, vi får lov til å være hjemme og feire julen med mamma. Mens det fortsatt er mange barn og voksne som må ligge på sykehuset og feire julen der. Og derfor er vi med å støtter kreftforeningen med penger slik at dem kan bruke det på forskning.

Som dem selv sier:
"Når du gir en gave til kreftforskningen, får et sykehus en stjerne. Forskningen gjør at flere kommer hjem!"

Og med det så oppfordrer vi mange flere til å gjøre det samme. Stor eller liten gave, alle bidrag gjør en forskjell. Klikk på bildet eller linken under.



https://kreftforeningen.no/jul/ 

Du og jeg Ovidia.

  • 01.12.2015, 21:21

Hei Ovidia. Popper bare innom for å si at jeg er veldig glad i deg, og glad for at du er hos meg. Den dagen du er stor nok til å lese dette selv, så håper jeg at du leser det sammen med meg. Og at vi kan gi hverandre en klem etterpå. Skulle ikke det ende sånn, så husk at jeg elsket hvert eneste sekund vi hadde sammen. Glad i deg snuppa.

Du har uhelbredelig kreft.

  • 30.11.2015, 10:50

"Og alt vi kan gi deg er livsforlengende medisiner. Vi håper og tror dette kan hjelpe deg i x antall år. Men vi kan ikke gi noen garanti for at du blir 100% frisk igjen." Les denne artikkelen om hvordan det er å være legen som skal gi deg det smertefulle budskapet. Og hvordan jeg tok det når jeg fikk det.

Klikk på bildet, eller link nedenfor.



http://www.nrk.no/ostfold/xl/forsker-pa-a-fortelle-deg-at-du-skal-do-1.12677482
 

Sykehus, photoshoot og kake!

  • 25.11.2015, 23:39

I dag Ovidia har vi holdt på med helt forskjellige ting. Jeg har vært på Ullevaall sykehus for hjerte test, mens du har hatt med deg mamma til fotografen for å ta 1 års bilder.

Jeg tror vi begge klarte oss bra, og det var godt å se deg igjen til kvelden for litt kos. Nå er det pause frem til midten av desember med testing. Så nå er det bare lek og moro fremover Ovidia. Glad i deg snuppa.

Ligger klar til ultralyd av hjertet.

Såpebobler er spennende.

Noen som gleder seg til kake. :)

Akkurat like blid som pappa når han får kake. :)

Dem heier på oss.

  • 24.11.2015, 23:32

Ovidia, det er så mange herlige mennesker der ute som heier på oss. Stadig vekk møter jeg på fine mennesker som sier dem følger med og ønsker oss alt godt.

 

Den dagen du blir stor nok til å skrive selv Ovidia, husk å skriv et stort takk til dem alle. For det skylder vi dem.

 

Nå har du lagt deg, for i morgen skal du og mamma ta 1 års bilder. Det blir stor stas med kake smashing og fine kjoler. Jeg skulle ønske jeg kunne vært der, men jeg må til Ullevåll sykehus for den månedlige hjerte testen.

 

Ja, jeg vet jeg har vært borte mye denne uken, mandag var det fysisk sjekk av kroppen, samt ny dose med medisiner, EKG, pluss øyetest. Tirsdag har det vært CT scanning av bekken, mage og bryst/lunger. Og i morgen onsdag er det hjerte test for å se om det tåler all medisinen.

 

Men så er det pause til nærmere Jul, før det er ny runde, så fremover skal vi være mye sammen. Glad i deg snuppa.

Stor takk til gjengen her inne. Dem gjør en kjempe jobb.

Smile tappert før blodprøvene settes i gang. ;)

Armen klar for blodprøver.

2 ut av totalt 6 rør som skal fylles med blod. Er ikke bare bare å være med på slike studier. :)

Når alt er klart på Radiumen så er det ned til øyelege i Oslo sentrum for å teste synet. Hvorfor skal jeg forklare i en annen post.

Neste dag er det CT og det betyr at jeg må drikke en masse vann så blæra er stor som en overfyllt balong. :)

Engler i snøen.

  • 23.11.2015, 23:02

"Engler i snøen har sin egen sang, når natta er som svartest synger dem om soloppgang." Ovidia, dette er en noen ord du skal ta med deg videre, og bruke når dagene blir vansklige og du blir usikker.

Jeg bruker dem ofte når jeg blir redd og usikker. Usikker på hva fremtiden vil bringe. For når det er som svartest, så er det også like før det blir lysere igjen.

Vær sterk i troen om at det kommer til å gå bra. Og vil det alikevell ikke bli så, vær sterk og vis verden at du klarer deg. Glad i deg snuppa!

  • Jeg heter Ove, er gift med Eva og pappa til Ovidia. Jeg har kreft og denne bloggen er dedikert til min datter og det livet vi har sammen, om jeg ikke skulle være her når hun er voksen nok til å forstå og kunne lese.

    Bloggsøk

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Bloggdesign

    Design fra RRH Webdesign
    hits