Ove Harlem

Ove Harlem

| |

Pappa

  • 14.10.2016, 08:16

Min kjre pappa dde 14.04.2016. 

Kun 2 uker etter at vi fikk vite at kreften hadde spredt seg til hodet.

I dag er det 6 mneder siden..

Savner deg. Glad i deg. For alltid i mitt hjerte.

//Ovidia

(Det siste bildet av oss, tok mamma en natt p Radiumhospitalet).



 

Det gr bra Ovidia.

  • 06.03.2016, 19:37

Hei Ovidia. Det gr lengre tid mellom hver gang vi snakker sammen her inne. Men det er fordi du blir strre og forstr mer av det vi gjr sammen der ute.

Ja, som overskriften sier s gr det bedre med meg om dagen. Diagnosen er "alvorlig men stabil" og kroppen takler medisinene bedre n. Jeg er fortsatt p sykehuset og tester og sjekker spredningen hver mned. Men er positiv og gleder meg til hver nye dag med deg og mamma Ovidia. Glad i deg snuppa! ❤

Du vokser s fort og elsker vre ute i snen.

Du var s liten og livet var s usikkert. I dag vokser du fort, og jeg klarer meg bedre enn noen gang.

Det var s mrkt, s kom du.

  • 12.02.2016, 20:09

Jeg hadde blitt operert noen mneder tidligere. Og jeg hadde akkurat ftt vite diagnose, og at jeg p nvrende tidspunkt aldri vil bli kreftfri igjen. Det var den mrkeste tiden p ret nemlig november. Og det var ogs den mrkeste tiden i mitt liv.

Men s kom du. Et lyspunkt i livet mitt. En ny liten person som ville s gjerne vise at du var glad i meg. Du ga meg nytt hp. Noe sloss for. Og siden den dagen du kom inn i livet mitt, s har du gitt meg en varme og glede som bare du kan Ovidia. Tusen takk! Glad i deg for alltid snuppa.

Bil baben Ovidia.

  • 29.01.2016, 21:05

Ovidia har vrt i verkstedet i dag og tatt en siste sjekk p bilene vi skal levere til film innspillingen av filmen Brning 2. Ovidia var meget godt fornyd som vi kan se.

Det tok meg 44 r fr jeg fikk mte deg Ovidia.

  • 25.01.2016, 17:44

Og jeg skal gjre alt i min makt for at de neste 44 rene skal jeg vre her leve med deg!

Du tok bde mamma og meg med storm en sen hst dag i November 2014. Jeg husker enn legen sa hyt bak forhenget p operasjonsbordet. Vi har en stjernetitter her. For nr dem pnet magen til mamma s l du kikket opp p legen (du ble tatt med keisersnitt siden du hadde for kort navlestreng). Det neste jeg husker er et stort skrik, og sekunder senere kom det en dame med deg rundt til oss. Du skrek og skrek, men s fort damen la kinnet ditt inntil mamma sitt, s stilnet du. Etterhvert s skulle dere bli trillet ned p rommet vrt. Og mens dem s over mamma, s fikk jeg bre deg ned alene. I dette yeblikk s var livet mitt komplett. All kreft sykdom, alle smerter, alle sorger var glemt. Jeg var pappa til verdens peneste jente. Jeg var lykkelig. Jeg var s utrolig stolt.






I dag snart 15 mneder senere er jeg fortsatt her, og gleder meg over alle yeblikk jeg har med deg. Vi har hatt en utrolig reise sammen s langt. vi har hatt s utrolig mange fine stunder sammen, og for hver nye dag, s er det nye smil og gleder vi deler sammen med mamma. Og jeg kan love deg at s lenge det er krefter nok til at jeg kan st p egne ben, s skal jeg ta vare p deg. Glad i deg snuppa.







Ovidia, du er en apekatt. :)

  • 25.01.2016, 14:30

I dag har du og mamma vrt med pappa p arbeid. Jeg trengte litt hjelp, s da var dere s snille ble med.

Mens mamma hjalp til pakke varer var du mer opptatt av kikke p bilene i garasjen. Og det var ikke hva som helst som var der. Jeg skal denne uken levere ut 2 biler som skal vre med i Brning 2 filmen som kommer p kino. Og du mtte ta en siste sjekk fr vi skal levere dem over til filmteamet. Jeg ser en fremtidig Apekatt i deg Ovidia. Glad i deg snuppa.

Viktig f en oversikt.

S m vi ser over innvendig slik at alt er i orden til filmingen skal starte. :)

I Natt Jeg Drmte.

  • 24.01.2016, 14:19

Jeg drmte at jeg sitter i en bt uten rer eller motor, og at du Ovidia sammen med mamma stod p land. Du ropte p meg, men jeg klarte ikke komme inn til dere. Samme hvor mye jeg ville inn til dere, s kom jeg ikke fremover. Det virker noen ganger som jeg er p en reise alene og uansett hva jeg prver s kommer jeg ikke tilbake til deg og mamma. Kreften holder meg fast, den styrer bten min p en annen vei.

Det var bare en drm, og jeg hper s inderlig at det blir forblir bare en drm. Jeg er s utrolig glad i deg snuppa.

Stunder som denne Ovidia.

  • 22.01.2016, 12:35

Ja stunder som denne gjr alt slit, smerte, drlige tanker og bekymringer for fremtiden verdt sloss for. Selv om du i dag er blitt en stor liten frken med egne meninger og sta som et esel, s handler hele livet om bygge minner. Noe vi kan klamre oss fast til, noe som vi kan fle oss trygge med nr vi er i drlige perioder. Den flelsen f lov til ligge inntil deg, kjenne pusten din mot kinnet mitt, hre du lage sm pipe lyder er helt uer statlige minner jeg har gjemt dypt inni hjertet mitt. Tusen takk for at jeg for lov til vre endel av livet ditt Ovidia. Glad i deg snuppa.






Livet kan vre urettferdig Ovidia.

  • 21.01.2016, 15:04

Hei Ovidia. N er det lenge siden vi har snakket sammen her inne. Jeg har heller brukt tiden sammen med deg og mamma i julen, nyttr og dagene etter bde hjemme og der ute, slik at vi kan bygge ekte minner som du kanskje kan huske en dag senere i livet ditt. Ovidia, det kommer nok en dag hvor du synes livet er urettferdig, kanskje kjresten din slr opp. Du har ftt en kvise p nesa, :) eller du synes at livet ikke er snn som du vil at det skal vre. Uansett s m vi st opp sloss for hver nye dag vi kan f. Jeg har ogs syntes at livet har vrt litt urettferdig innimellom etter at jeg ble syk. Men det gr fort over nr jeg innser hvor heldig jeg er som har bde deg og mamma. Livet ditt vil vre full av utfordringer, og jeg hper at jeg kan vre der nr du faller, s jeg kan lfte deg opp igjen. Og skulle jeg ikke vre der, s hper jeg du kan ta frem minnene vres, og bruke dem som en "styrkedrikk". Glad i deg snuppa. :)




Har jeg mareritt?

  • 17.12.2015, 23:35

Ovidia, noen ganger s hper jeg at jeg sover, og at det siste ret har vrt et langt mareritt som jeg snart vkner fra. Vkner opp uten kreft svulster i kroppen, og at alt var som fr. Men like fort inser jeg at det ikke blir snn, at jeg er sitter fast her med denne kroppen, og denne situasjonen. At jeg m fortsette kjempe hverdag for takle alle nye utfordringer som dette gir meg.

I dag har jeg vrt p Radiumen for ny sjekk. Den siste i r og det er godt. Alt er fortsatt bra. Kreften ligger i ro, og de livsforlengende medisinene virker. For hvor lenge vet ingen.

N er det natta s jeg ser deg i morgen Ovidia. I natt skal pappa drmme om deg og mamma. God natt snuppa.

Skriv et brev til meg

  • 12.12.2015, 23:50

Ovidia, skriv et brev til pappa. Finnes jeg ikke lenger her hos deg og manma nr du er stor nok til lese denne posten. S ett deg i vinduskarmen p rommet ditt, kikk opp p stjernene skriv et brev til meg inni deg. Ta det med deg nr du legger deg, s lover pappa at han leser det nr du har sovnet. For selv om pappa ikke finnes lenger her, s har han magiske krefter fortsatt og kan se deg og lese alle dine tanker. Vil for alltid vre glad i deg snuppa.

Ovidia, vi bygger hus.

  • 12.12.2015, 15:27

Ja vi bygger hus fortsatt og det er endel igjen, men det gr fremover. N fr dem ikke gjort mer utvendig fr til vren s n har dem tatt ned stilasje utvendig. Da kan vi se mer hvordan huset vil se ut. Jeg synes det blir kjempe kult.

Innvendig er det full fart, og jeg vet dem har gjort masse p rommet ditt. Jeg skal f tatt litt bilder innvendig snart. Jeg gleder meg til bo der med mamma og deg Ovidia. Glad i deg snuppa.





Ovidia, pappa har kreft.

  • 11.12.2015, 00:16

Du er for liten til forst i dag. Men en dag om noen r, s hper jeg at jeg kan forklare deg hvorfor jeg er syk, og hva kreft er. Og er jeg ikke lenger her, s kan du hvertfall lese mine ord her inne.

Ovidia, pappa har en sykdom som heter kreft. Det finnes mange typer kreft. Og pappa sin heter "Fflekk kreft med spredning, type Braf mutasjon." Det betyr at visse fflekker rundt p kroppen til pappa er slemme og gjr snn at dem angriper andre deler av kroppen til pappa.

Det finnes flere varianter innenfor fflekk kreft ogs. Den pappa har er den vanskligste sloss mot, for den forandrer/muterer og formerer seg fritt til hva som helst, s selv om jeg fr en type medisin som skal ta kreften, s kan den forandre/mutere seg til noe annet slik at medisinen ikke hjelper, og den slemme kreften kan leve videre.

Ovidia, pappa blir aldri helt frisk igjen, kreften blir aldri helt borte. Men noen flinke leger har funnet en medisin som gjr at jeg kan leve med kreften i kroppen lenger, og jeg hper det blir veldig lenge. Medisinen jeg fr er en spesial medisin som jeg m spise hverdag. Den er akkurat som sm politimenn som lper rundt i kroppen min fanger slemme kreft celler. Og nr medisinen lper rundt i kroppen min, s oppstr den nye problemer, eller det legene kaller "bivirkninger." Det kan vre alt mulig fra at pappa mister hret, fr grtt hr, brune flekker som legene kaller "pigment forandringer" i huden. Akkurat som jeg har i ansiktet. Til andre farligere ting som at hjertet mitt kan stoppe, eller at jeg ikke kan se lenger fordi det fyller seg vske bak ynene. Det betyr ogs at pappa m til sykehuset flere ganger i mneden for sjekke kroppen, slik at ikke disse farlige forandringene skjer. S en gang er jeg p sykehuset og tar blodprver, sjekker kroppen fysisk for kuler og hevelser. En gang er jeg hos yenlegen for teste ynene. En gang er jeg hos legen for teste hjertet. Passe p at det er sterkt og sunt og tler presset fra medisinen som sloss i kroppen, og en gang er jeg hos legen for scanne kroppen for se etter kreften som ligger inni kroppen. Alt dette gjr pappa hver 4-6 uke.

Drmmen min er at jeg kan legge dyna over deg og kysse deg god natt p panna ogs om 10 r Ovidia. At jeg er her fortsatt og koser meg p tur med mamma og deg. Men blir det ikke slik, s har vrt minutt vi har hatt sammen betydd mer enn noe annet for meg. Glad i deg snuppa.

Ovidia og pappa litt trtte men veldig glade. :)

Minner lages hver dag.

  • 09.12.2015, 21:56

Hver dag vi lever Ovidia s skaper vi minner p godt og ondt. Dem som kjenner meg vet at jeg alltid sier "Jeg lever n. Kanskje ikke i morgen." S jeg prver hver dag fange s mange minner som mulig som jeg kan ta med meg videre i det neste liv. Reise og oppleve er en ting jeg liker godt. Det gir tid for avkobling. Og jeg kan vre sammen med mamma og deg Ovidia hele tiden.

I dag har vi reist til Gteborg i Sverige for kose oss noen dager. Kose oss med julestemning og god mat. Med andre ord fange masse nye minner, som jeg kan gjemme i hjertet mitt. Og kanskje s gjr du det samme Ovidia. Glad i deg snuppa.

Vres definitive favoritt hotell i Gteborg er Elite Plaza. Takk for topp service nok en gang.

Har du ikke vrt her s anbefales det.

Julen har startet ogs her.

God jul.

Og mens mamma ryddet ut kofferten, s tok du Ovidia og kastet det du fikk tak i.. i do!! :)

Til tross for frste dagen, s mtte vi ut en tur. Pappa og Ovidia tar en selfie, mens mamma kledde p seg.

Ingen skal fryse her nei.

Ute og spiser middag i Gteborg.

Ogs avslutter vi kvelden med litt kos i sofaen p rommet. God natt snuppa. I natt drmmer jeg om deg.

Gi Hp til Jul.

  • 03.12.2015, 16:04

Ovidia, det er blitt desember, og din andre jul her i verden. Det er ogs min andre jul som kreft pasient p godt og ondt. Akkurat som s mange andre s har ogs jeg hp inni meg. Hp om at jeg skal klamre meg til denne verden, og leve den s lenge som mulig. Hp om at du skal f vokse opp, og oppleve alt det fine og morsomme jeg har ftt lov til vre med p gjennom min oppvekst. Hp om at dem en dag snart skal finne en kur som kan redde ALLE kreftsyke pasienter i hele verden.

Og det fine med dette er at vi kan ogs kan bidra hjelpe andre med gi hp. Kanskje gjre dagen deres litt lettere. For vi skal ikke bare tenke p oss selv, og synes at vi har det s vondt. For faktisk s har vi ikke det. Ovidia, vi fr lov til vre hjemme og feire julen med mamma. Mens det fortsatt er mange barn og voksne som m ligge p sykehuset og feire julen der. Og derfor er vi med sttter kreftforeningen med penger slik at dem kan bruke det p forskning.

Som dem selv sier:
"Nr du gir en gave til kreftforskningen, fr et sykehus en stjerne. Forskningen gjr at flere kommer hjem!"

Og med det s oppfordrer vi mange flere til gjre det samme. Stor eller liten gave, alle bidrag gjr en forskjell. Klikk p bildet eller linken under.



https://kreftforeningen.no/jul/

Du og jeg Ovidia.

  • 01.12.2015, 21:21

Hei Ovidia. Popper bare innom for si at jeg er veldig glad i deg, og glad for at du er hos meg. Den dagen du er stor nok til lese dette selv, s hper jeg at du leser det sammen med meg. Og at vi kan gi hverandre en klem etterp. Skulle ikke det ende snn, s husk at jeg elsket hvert eneste sekund vi hadde sammen. Glad i deg snuppa.

Du har uhelbredelig kreft.

  • 30.11.2015, 10:50

"Og alt vi kan gi deg er livsforlengende medisiner. Vi hper og tror dette kan hjelpe deg i x antall r. Men vi kan ikke gi noen garanti for at du blir 100% frisk igjen."Les denne artikkelen om hvordan det er vre legen som skal gi deg det smertefulle budskapet. Og hvordan jeg tok det nr jeg fikk det.

Klikk p bildet, eller link nedenfor.



http://www.nrk.no/ostfold/xl/forsker-pa-a-fortelle-deg-at-du-skal-do-1.12677482

Sykehus, photoshoot og kake!

  • 25.11.2015, 23:39

I dag Ovidia har vi holdt p med helt forskjellige ting. Jeg har vrt p Ullevaall sykehus for hjerte test, mens du har hatt med deg mamma til fotografen for ta 1 rs bilder.

Jeg tror vi begge klarte oss bra, og det var godt se deg igjen til kvelden for litt kos. N er det pause frem til midten av desember med testing. S n er det bare lek og moro fremover Ovidia. Glad i deg snuppa.

Ligger klar til ultralyd av hjertet.

Spebobler er spennende.

Noen som gleder seg til kake. :)

Akkurat like blid som pappa nr han fr kake. :)

Dem heier p oss.

  • 24.11.2015, 23:32

Ovidia, det er s mange herlige mennesker der ute som heier p oss. Stadig vekk mter jeg p fine mennesker som sier dem flger med og nsker oss alt godt.

Den dagen du blir stor nok til skrive selv Ovidia, husk skriv et stort takk til dem alle. For det skylder vi dem.

N har du lagt deg, for i morgen skal du og mamma ta 1 rs bilder. Det blir stor stas med kake smashing og fine kjoler. Jeg skulle nske jeg kunne vrt der, men jeg m til Ullevll sykehus for den mnedlige hjerte testen.

Ja, jeg vet jeg har vrt borte mye denne uken, mandag var det fysisk sjekk av kroppen, samt ny dose med medisiner, EKG, pluss yetest. Tirsdag har det vrt CT scanning av bekken, mage og bryst/lunger. Og i morgen onsdag er det hjerte test for se om det tler all medisinen.

Men s er det pause til nrmere Jul, fr det er ny runde, s fremover skal vi vre mye sammen. Glad i deg snuppa.

Stor takk til gjengen her inne. Dem gjr en kjempe jobb.

Smile tappert fr blodprvene settes i gang. ;)

Armen klar for blodprver.

2 ut av totalt 6 rr som skal fylles med blod. Er ikke bare bare vre med p slike studier. :)

Nr alt er klart p Radiumen s er det ned til yelege i Oslo sentrum for teste synet. Hvorfor skal jeg forklare i en annen post.

Neste dag er det CT og det betyr at jeg m drikke en masse vann s blra er stor som en overfyllt balong. :)

Engler i snen.

  • 23.11.2015, 23:02

"Engler i snen har sin egen sang, nr natta er som svartest synger dem om soloppgang." Ovidia, dette er en noen ord du skal ta med deg videre, og bruke nr dagene blir vansklige og du blir usikker.

Jeg bruker dem ofte nr jeg blir redd og usikker. Usikker p hva fremtiden vil bringe. For nr det er som svartest, s er det ogs like fr det blir lysere igjen.

Vr sterk i troen om at det kommer til g bra. Og vil det alikevell ikke bli s, vr sterk og vis verden at du klarer deg. Glad i deg snuppa!

  • Jeg heter Ove, er gift med Eva og pappa til Ovidia. Jeg har kreft og denne bloggen er dedikert til min datter og det livet vi har sammen, om jeg ikke skulle vre her nr hun er voksen nok til forst og kunne lese.

    Bloggsk

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Bloggdesign

    Design fra RRH Webdesign
    hits