Ove Harlem

Ove Harlem

| |

Pappa

  • 14.10.2016, 08:16

Min kjære pappa døde 14.04.2016. 

Kun 2 uker etter at vi fikk vite at kreften hadde spredt seg til hodet.

I dag er det 6 måneder siden..

Savner deg. Glad i deg. For alltid i mitt hjerte.

//Ovidia

(Det siste bildet av oss, tok mamma en natt på Radiumhospitalet).



 

Det går bra Ovidia.

  • 06.03.2016, 19:37

Hei Ovidia. Det går lengre tid mellom hver gang vi snakker sammen her inne. Men det er fordi du blir større og forstår mer av det vi gjør sammen der ute.

Ja, som overskriften sier så går det bedre med meg om dagen. Diagnosen er "alvorlig men stabil" og kroppen takler medisinene bedre nå. Jeg er fortsatt på sykehuset og tester og sjekker spredningen hver måned. Men er positiv og gleder meg til hver nye dag med deg og mamma Ovidia. Glad i deg snuppa! ❤

Du vokser så fort og elsker å være ute i snøen.

Du var så liten og livet var så usikkert. I dag vokser du fort, og jeg klarer meg bedre enn noen gang.

Det var så mørkt, så kom du.

  • 12.02.2016, 20:09

Jeg hadde blitt operert noen måneder tidligere. Og jeg hadde akkurat fått vite diagnose, og at jeg på nåværende tidspunkt aldri vil bli kreftfri igjen. Det var den mørkeste tiden på året nemlig november. Og det var også den mørkeste tiden i mitt liv.

Men så kom du. Et lyspunkt i livet mitt. En ny liten person som ville så gjerne vise at du var glad i meg. Du ga meg nytt håp. Noe å sloss for. Og siden den dagen du kom inn i livet mitt, så har du gitt meg en varme og glede som bare du kan Ovidia. Tusen takk! Glad i deg for alltid snuppa.

Bil baben Ovidia.

  • 29.01.2016, 21:05

Ovidia har vært i verkstedet i dag og tatt en siste sjekk på bilene vi skal levere til film innspillingen av filmen Børning 2. Ovidia var meget godt fornøyd som vi kan se.

Det tok meg 44 år før jeg fikk møte deg Ovidia.

  • 25.01.2016, 17:44

Og jeg skal gjøre alt i min makt for at de neste 44 årene skal jeg være her å leve med deg!

Du tok både mamma og meg med storm en sen høst dag i November 2014. Jeg husker ennå legen sa høyt bak forhenget på operasjonsbordet. Vi har en stjernetitter her. For når dem åpnet magen til mamma så lå du å kikket opp på legen (du ble tatt med keisersnitt siden du hadde for kort navlestreng). Det neste jeg husker er et stort skrik, og sekunder senere kom det en dame med deg rundt til oss. Du skrek og skrek, men så fort damen la kinnet ditt inntil mamma sitt, så stilnet du. Etterhvert så skulle dere bli trillet ned på rommet vårt. Og mens dem så over mamma, så fikk jeg bære deg ned alene. I dette øyeblikk så var livet mitt komplett. All kreft sykdom, alle smerter, alle sorger var glemt. Jeg var pappa til verdens peneste jente. Jeg var lykkelig. Jeg var så utrolig stolt.






I dag snart 15 måneder senere er jeg fortsatt her, og gleder meg over alle øyeblikk jeg har med deg. Vi har hatt en utrolig reise sammen så langt. vi har hatt så utrolig mange fine stunder sammen, og for hver nye dag, så er det nye smil og gleder vi deler sammen med mamma. Og jeg kan love deg at så lenge det er krefter nok til at jeg kan stå på egne ben, så skal jeg ta vare på deg. Glad i deg snuppa.







  • Jeg heter Ove, er gift med Eva og pappa til Ovidia. Jeg har kreft og denne bloggen er dedikert til min datter og det livet vi har sammen, om jeg ikke skulle være her når hun er voksen nok til å forstå og kunne lese.

    Bloggsøk

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Bloggdesign

    Design fra RRH Webdesign
    hits